Tilbake på Le Courtil

Så er vi tilbake der vi startet; på le Courtil i Rolle, den lille byen ved Genèvesjøen. Kom tidsnok til Madame Ediths lunsj og fikk installert oss i rommet, der Anna og jeg fikk det samme som sist, nesten for godt til å være sant. Har jobbet konsentrert med oppgaveskriving mesteparten av ettermiddagen og den begynner nå å ta form. Håper å kunne ta fri nok en dag til ekskursjon, kanskje til Montreux og Mont Blanc? Lettere overskyet og ikke samme trykkende varme som på Drake i Genève. Vi har ennå ikke bestemt oss for fremføring av oppgaven. Fikk noen vakre linhåndkle i gave av Marjo i dag, hele veien fra Finland. Tror hun liker ideen med giftemål.

Konferansen om barnearbeid (oppfølging av deklarasjon 1998)

Plutselig er det fredag, og konferansen er over. Jeg vet ikke hvor dagene er blitt av. En kveld var det middag med de nordiske delegatene på Le Courtile i Rolle, en stilig ramme godt hjulpet av en glimrende festkomitee. Overraskende mange dukket opp, til tross for at det var en god busstur begge veier. Samme dagen hadde vi foredrag av Geir Tunstøl fra Arendal om likestilling, og Lars Johansen, som snakket om barnearbeid. Det ble ikke noe intervju med Halima Yacob, hun var sent ute til konferansen, og ba meg sende spørsmålene på mail. Ikke helt det samme, men tror nok at hun har vært en av hele konferansens mest etterspurte personer. I går demonstrerte domestic workers group, i dag var det Actrav som markerte konferanse for barnearbeid, dvs oppfølging av Declaration 1998. -Der var jeg. Ikke noe nytt, ikke så veldig konstruktivt, kanskje, selv om det var tenkt som en ideeutveksling om hvordan man kan få en endelig slutt på noe ingen egentlig ønsker. Utdannelse og arbeid til foreldrene var vel to av stikkordene, i tillegg til økonomisk støtte, og velfungerende demokrati. I panelet satt personer fra ulike land kjent for barnearbeid, som Indonesia, Namibia, Elfenbenskysten, osv. En av de mest rystende sakene som har kommet opp på konferansen er bomullsplukkende barn i Usbekistan. Jeg våger ikke tenke på alt det andre jeg kan komme til å finne i portokollen over innmeldte saker. Barnearbeidere utgjør en ganske stor prosent av domestic workers, og i tillegg er det mange prostituerte mindreårige. Grusomt å vite at hele 215 mill barn er barnearbeidere, og derav over 115 millioner som faller inn under worst cases. Solskinnshistorier finnes, og Brasil er et av de mest vellykkede eksemplene på hvordan det lar seg gjøre bekjempe barnearbeid gjennom skolegang.

Skulle ha truffet Jan Eastman fra Education International i dag, men fikk det ikke til. Vi åpnet møtet i domestic workers group i dag med å synge. Hadde øvd litt på forhånd, og også sunget for delegatene. Likevel en spesiell opplevelse å synge for en ganske beveget sal. Det gjorde godt, spesielt fordi Mrs. Hamila Jacob ga uttrykk for en god del frustrasjoner i forhold til arbeidsgiverene, i møtet dagen før.

I går kom kjæresten. Genève har vært tropisk siste dagene, men omsider kommer regnet, mens jeg sitter her og skriver. I ettermiddag har vi vært på Manor og handlet. Delikatesseavdelingen var en opplevelse, med en frukt- og grøntavdeling uten sidestykke, for ikke å snakke om pølsene, fiskeavdelingen eller ostedisken. Vi testet fersk fiken, hummus, moden brie, kantarell pølse (nam, nam!) og plommetomater. Nå er det bad og fredagskveld. To hele dager uten planer ligger strak foran oss, og jeg kjenner at det skal bli godt å fordøye alle inntrykkene etter en travel uke.

Mrs Halima Yacob

Her er hun, kvinnen jeg planlegger å gjøre et fremstøt mot i morgen. Den vevre lille skikkelsen er en av de tøffeste og mest strategiske jeg har møtt; hun kjemper for de aller svakeste på arbeidsmarkedet, såkalte domestic workers. Kvinner og barn i første omgang, mange som utnyttes, noen på det groveste. Hver dag sikrer hun seg nye tilhengere, i dag har det vært flere amendments (tilleggsprotokoller?) fremsatt av arbeidsgivergruppen som de blitt trukket, i mangel av støtte. Hun er min helt. Jeg håper på et invervju i morgen.

Ellers hadde jeg et sjelsettende møte utenfor Coop da jeg skulle kjøpe tannkrem. -En ung narkoman med sin hund, en edel akita-blanding som betraktet sin rufsete herre med ufattelig triste øyne. Så jeg stakk til ham noen franc, og bad han kjøpe hundemat. Tenk, så gjorde han det. Trenger vel ikke nevne at jeg ble så imponert at jeg ga ham en seddel til McDonalds. Men, kassadama steriliserte disken etter ham, og det var tydelig at tiggere ikke var ønsket i butikken. Det er ikke så mange som lider her, men de som gjør det, tror jeg sliter enda mer enn hjemme.

Kjærestebesøk! K fant billetter med Norwegian i dag, og kommer på torsdag. Tanja har gitt meg rommet, og deler med Anna mens K er på besøk. Så nå må jeg jobbe på spreng og komme igang med oppgaveskrivingen. Gruppemøte på en deilig pizzeria i kveld har fått oss i gang. Nå er det alvor.

Day trip to France

To dager med fri. I går en uforglemmelig tre timers sightseeing med Mrs. Rumphurst, en amerikansk historieprofessor som visste det meste om alt. Turen startet i FN kvartalet med en historisk innføring til hvorfor det ble Sveits som ble sentrum for amerikanske presidenters satsing på fred (W. Wilson og T. Rosevelt). Deretter tur langs havna, i gamlebyen som har huset størrelser som Rosseau (hvem hadde trodd han var sveitser?), Voltaire og Lizt, bare for å nevne noen. Den engelske parken, museet med Geneve i miniatyr og mye mer. Etter denne runden tok bussen oss ut på landet, der vi spiste en særdeles god middag sammen med Arthur og Mariana. I går var det rekordvarmt, i dag om mulig enda varmere. I følge amerikanerinnen var det første sommerdag i byen, og alt ble snudd opp ned. I parkene langs havnen svermet det av unge og gamle. Det ble årets første bad, og picnic i gresset med en haug av delikatesser som det fort blir når alle tar med noe.

Tropisk også i dag, og båttur på programmet for Johan, Kjersti, Jo og meg. Egentlig hadde vi kjøpt pass for å være på båten en hel dag, men lot oss friste til å stige i land i Ivoire, en idyll av en landsby med et lite slott, eller borg. Den var forrresten stengt, men befriende godt å få rusle rundt og beundre blomsterkassene utenfor små souvenirbutikker og fra terasser. Middag på fransk resturant og kjølig rosévin. Tre timer og et helt lite eventyr, Frankrike kjennes som en annen planet bare en time med båt på Lac Leman, som den heter på fransk.

Gjennombruddet

Fredag, og veldig lang hjemmefra. Så jeg startet dagen med å laste opp bilder av alle jeg savner der hjemme, etter morgenens løpetur. Det har jeg glemt å fortelle, her starter dagen klokka halv sju med en løpetur langs strandpromenaden og gjennom en park med jordkloder og vakre gamle trær. Har ennå ikke badet, men med gradestokken mot nye høyder blir det kanskje årets første denne helga? Ellers mange gleder i dag. Gruppen min forsøkte i går å avtale et intervjuv med Mrs. Halima, chair eller talskvinne for arbeiderene i gruppen domestic workers, men fånyttes. Så, etter første komitemøte i dag, kunne jeg ikke dy meg, men gikk opp til scenen, og spurte om å få ta bilde av henne. Så var Sami fra gruppen der, og fanget oss sammen! Som om ikke det var nok, fikk jeg også gitt henne mitt kort, og avtalt et møte neste uke når alt er litt roligere. Hun har gjort en sensasjonell jobb; sent i etttermiddag kom gjennombruddet, etter at India i går hadde lagt frem forslag om å vedta såkalte guidelines for domestic workers, isteden for konvensjoner med rekommendasjoner. Men avstemmingen gikk i Halimas favør, etter en helomvending av USA. Spennende å følge prosessen på nært hold. Langdryge og krevende komiteer dog, der den største utfordringen virker å holde på delegatene slik at en kan få dradd i havn avstemmingene, og unngå års utsettelse. Lover bildet av Halima og meg i morgen.

En annen "høydare" var lunsjen med den norske delegasjonen, dvs delegater fra Unio, Lo og YS. Villaks, torsk, aparges og fruktkrem med ditto vin var menyen, og desidert den beste maten til nå. Nyttige oppsummeringer fra de ulike delegatene, og ikke minst, det å få knytte kontakter opp imot delegatene som besitter viktige nøkler til det som egentlig skjer bak kulissene.

I kveld har vi tatt helg. Drukket øl i hotelles hage, og forbrødret oss. Men da de andre gikk på Pickwick club kastet Anna og jeg inn håndkleet. I morgen er det atter en dag. Blir det kjærestebesøk neste helg? Noen har også nevnt et utdrikkingslag for en som snart skal gifte seg.

Fredelig demonstrasjon, åpning av konferansen, og det spanske rommet

Domestic workers

Konferansens første offisielle dag startet med at en gruppe menneskrettighetsforkjempere fra Iran stormet scenen, og gjorde GP stuntet til en blek skygge, og ga oss en påminnelse om at dette faktisk er blodig alvor for noen, og at vi befinner oss i sentrum av et forum for innflytelse. Like etter entret den sveitsiske parliamentspresidenten Ms. Doris Leuthard scenen.

Selv har jeg fulgt Domestic workers i dag; først domestic workers (husholdersker osv), deretter komiteen, bestående av domestic workers, employers og regjerningsrepresentanter, dette tre-parts systemet som er unikt for ILO. Høydepunktet ble talen til den vevre kvinnen fra Filipinene, i irrgrønn hijab, som holdt et flammende innlegg for å få en bindene konvensjon og rettigheter rundt "domestic workers", som andre arbeidere har. Hun ble valgt til talsperson (chair) for gruppen, og navnet, Halima Jacob er verdt å merke seg. Barnearbeid faller forøvrig delvis inn i denne kategorien, da flere av domestic workers, som faktisk utgjør hele 4-10% av arbeidsstyrken i enkelte lag, er under minstealder.

I lunsjen tok jeg trikken til byen for litt butikkterapi, fant en Hennes og Maurits som dekket et nødvendig behov som melder seg nå uten vaskemaskin, det gjorde ganske godt å slippe å tenke en liten stund. Men i kveld ble vi konfrontert med nye demonstranter, denne gangen palestinere ved FNs flaggborg. Alt er synes å henge sammen. Det ble pizza på hjemveien, og gudskjelov for kartet, for klarte nesten å gå meg vill i dag. Helt vill blir man aldri her, for det er bare å følge promenaden langs sjøen. I dag har jeg sett Mont Blanc. Kanskje til søndag?